Erling Stordahl

Erling Stordahl ble født i 1923.  Han kunne se litt som barn, men mistet synet helt når han var 13 år gammel.  Sammen med Gunnar Engedal, som også var synshemmet, reiste han på turne over hele Norges land med sang og musikk i årene 1939 til 1963. I 1964 startet han Ridderrennet som er et skirenn for handicappede.

Hans kongstanke var å fokusere på funksjonsmulighetene, og minst mulig på funksjonshemninger.

Erling Stordahl ble født i 1923.  Han kunne se litt som barn, men mistet synet helt når han var 13 år gammel.  Sammen med Gunnar Engedal, som også var synshemmet, reiste han på turne over hele Norges land med sang og musikk i årene 1939 til 1963.

I 1964 startet han Ridderrennet som er et skirenn for handicappede. 
Hans kongstanke var å fokusere på funksjonsmulighetene, og minst mulig på funksjonshemninger.  
 

Realisering av Ridderrennet på Beitostølen var et viktige skritt mot målet hans: 
Å inspirere alle til "å ta i bruk skjulte ressurser, og å gjøre det umulige mulig". 
Ideen til Ridderrennet fikk han etter at han hadde gått på ski i sporene til Forsvarets beltevogner.  Han oppdaget at han endelig kunne gå på ski uten å være redd for å kollidere med noen.

Nå arrangeres rennet hvert år, og deltakere kommer fra mange land.  Forsvaret har alltid vært en viktig samarbeidspartner i gjennomføringen av Ridderrennet.  De stiller blant annet med ledsagere til deltakerne.

  Erling Stordahl, etter maleri

  av Per Lundgren.

Han var ildsjelen bak etableringen av Beitostølen Helsesportsenter.  Stordahl var senterets direktør fra starten i 1970 og frem til 1994.  Han var også initiativtager til reisingen av Vinland National Center i Minnesota og China Rehabilitation and Research Center i Beijing.

Erling Stordahl mottok mange hedersbevisninger for sin humanitære innsats. 

I 1967 ble han utnevnt til Ridder av St. Olavs Orden, og i 1994 ble han forfremmet

til Kommandør av St. Olavs Orden.

Han døde 31. oktober 1994, 71 år gammel.  Som en anerkjennelse for sitt arbeide for funksjonshemmede og kunst og kultur ble han gravlagt på Statens bekostning og fikk etter sin død eget gravsted på gården Storedal.

Utskriftsversjon